English
Español
Português
русский
Français
日本語
Deutsch
tiếng Việt
Italiano
Nederlands
ภาษาไทย
Polski
한국어
Svenska
magyar
Malay
বাংলা ভাষার
Dansk
Suomi
हिन्दी
Pilipino
Türkçe
Gaeilge
العربية
Indonesia
Norsk
تمل
český
ελληνικά
український
Javanese
فارسی
தமிழ்
తెలుగు
नेपाली
Burmese
български
ລາວ
Latine
Қазақша
Euskal
Azərbaycan
Slovenský jazyk
Македонски
Lietuvos
Eesti Keel
Română
Slovenski
मराठी
Srpski језик2024-04-24
Arbeidsprinsippet for landutjevning
Dette landutjevningssystemet består av: lasersender, lasermottaker, elektrisk teleskopstang (eller manuell mast), kontroller og elektriske hydrauliske komponenter, og utjevningssko.
Lasersenderen sender ut en ekstremt fin laserstråle som kan rotere 360°, og danner et referanseplan over byggeplassen. Etter å ha mottatt lasersignalet, sender lasermottakeren installert på den flate spaden kontinuerlig høydesignalet til kontrolleren. Etter å ha blitt behandlet av kontrolleren, sendes korreksjonssignalet til den hydrauliske reguleringsventilen. Det hydrauliske systemet styrer oljesylinderen på den flate spaden, og kontrollerer derved det flate spadebladet for å oppnå formålet med å jevne ut landet.
Egnet arbeidsmiljø for utjevningssystem:
Gjenvinning av ødemark, renovering av gamle felt, planering av nye felt, omlegging av skråfelt til terrassemark, planering av rismark, og planering av tørre felt.
Fordelene og fordelene med utjevning av jordbruksland:
Vannbesparelse - landutjevningsteknologi kan oppnå en positiv og negativ feil på 2 cm i bakkens flathet, og sparer generelt mer enn 30 % vann. Hver dekar kan spare 100 kubikkmeter vann, og dermed oppnå målet om vannsparing.
Landsparing – bruk av laserteknologi for å jevne ut landet, kombinert med tilsvarende tiltak, kan redusere arealet som okkuperes av åkerrygger med 3 % -5 %, slik at landet kan utnyttes fullt ut.
Gjødselbesparelse - på grunn av forbedring av jevnhet og jevn fordeling av gjødsel, reduseres tapet og fjerningen av gjødsel, og utnyttelsesgraden av gjødsel økes med 20%, noe som sikrer fremveksthastigheten til avlinger.
Avlingsøkning - hver dekar kan øke utbyttet med 20-30%, noe som ikke bare øker utbyttet, men også forbedrer kvaliteten på avlingene.
Kostnadsreduksjon - Implementering av denne teknologien kan øke utbyttet og fordelene samtidig som produksjonskostnadene for avlinger (ris, hvete, soyabønner, bomull og mais) reduseres med 6,3 % -15,4 %.